Takk for at du bidrar

Det er viktig å gjør det formelt riktig når man oppretter et gyldig testamente:

1. Testamentet må opprettes av deg personlig (testator), men du kan gjerne få hjelp av andre til å utforme selve testamentet.
2. Testamentet må opprettes skriftlig.
3. Testamentet må undertegnes av den som oppretter det (testator).
4. Testamentet må også undertegnes av to myndige vitner som testator har godtatt, og som vet at dokumentet skal være et testament.

Mens begge vitnene er til stede, skal testator skrive under på testamentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal deretter skrive sine navn på testamentet mens testator er til stede. Ved undertegningen av testamentet, må vitnene skriftlig erklære at testator har opprettet testamentet av fri vilje og at han/hun var ved full sans og samling.

Dersom du allerede har opprettet testament, og ønsker å endre dette eller kalle det tilbake, kan dette gjøres ved at det opprettes et nytt gyldig testament hvor du beskriver endringene som du ønsker å gjøre, eller evt. trekker tilbake det tidligere testamentet. Her er noen eksempler i MS Word format:

• Testament som har ektefelle eller livsarvinger
• Testament som ikke har ektefelle eller livsarvinger
• Gjensidig testament som ikke har livsarvinger

Hva er et testament?
Et testament er et dokument der man fastsetter hva som skal gjøres med alt man etterlater seg når man dør.

Arveloven bestemmer i utgangspunktet hvordan arven skal fordeles mellom de etterlatte ved død. Når du oppretter et testament har du mulighet til å fordele arven på en annen måte enn det som følger av loven. Dersom du ønsker at hele eller deler av formuen din skal gis til et godt formål, må du opprette et testament.

Ektefeller eller samboere kan opprette et gjensidig testament. Dette er et felles testament der man vanligvis bestemmer hva som skal skje med formuen både når den første ektefellen dør og når lengstlevende ektefelle dør.

Hva kan man testamentere til et godt formål?
Arveloven gir klare regler for hvordan arven skal fordeles dersom man har ektefelle og/eller barn, som ikke kan fravikes ved opprettelse av testament. Kort gjengitt beskriver loven følgende: Dersom man har barn, har gjenlevende ektefelle rett til å arve ¼ av det man etterlater seg. Minstearven til gjenlevende ektefelle skal likevel tilsvare 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Dersom man ikke har barn, har ektefellen krav på å arve ½ av det man etterlater seg, men likevel minimum 6 G. Resten av arven skal i utgangspunktet gå til barna. Arven til barna kan imidlertid begrenses ved testament til 2/3, evt. oppad begrenset til 1.000.000, av den formuen hver av foreldrene etterlater seg etter at gjeld er trukket fra. Dette er den såkalte pliktdelsarven.

Utover livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv kan man testamentere sin formue til andre. Dersom man ved testament begrenser ektefellens arv til minstearven, er testamentet imidlertid bare gyldig når vedkommende har fått kunnskap om testamentet før arvelateren dør.

Dersom man verken har ektefelle eller barn, kan man testamentere bort hele formuen sin til andre, for eksempel til et godt formål.

Dersom man er gift, men ikke har barn, er det vanlig ektefeller ved gjensidig testament bestemmer at all arv etter førsteavdøde skal tilfalle lengstlevende ektefelle, og at formuen etter lengstlevende ektefelle skal tilfalle andre, for eksempel et godt formål.